CHARMERENDE DANSK

Fra broderfolket i sør møtte vi blant andre G. B. Christiansen fra
København, med sin like elskverdige frue. Fruen kjørte sin 8-syl.
1929 modell Packard coupé, og øyet ble stort og vått da undertegnede
hadde vært mange år hos Packard i 20-årene. Packard-navnet ble nettop
i disse dager strøket av annalene i Amerika som bilfabrikant, og da
må man virkelig studere på hvilken vei verden går når det gjelder kva-
litet. Men kanskje det er like godt å dø som en Packard enn å leve
videre som en Bentley hvor kun skinnet er igjen, eller skal vi si ra-
diatorkappen ? Dette var bare noen sentimentale randbemerkninger idet
vi gikk langs den imponerende rekken av blankpussede biler i solskin-
net, mens deres eiere nød Shells gjestfrie lunsj. Som en motsetning
til Christiansens store Packard kunne man ikke unngå å legge merke
til den vidunderlige lille Mathis 1920, tilhørende Kaj Bach og Hans
Sørensen, også fra Danmark. Mathisfabrikken deltok en gang i Le Mans
med en bil, og M. Bugatti hadde en liten finger med i dens konstruk-
sjon. Denne lille Mathis'en fra Danmark var i en ypperlig vedlike-
holdt stand, sikkert bedre enn fabrikkny, og tiltrak seg berettiget
oppmerksomhet. Den kom da også på premielisten.

INGEN NEVNT, INGEN GLEMT

Av de norske deltagerne er de fleste så kjent fra utstillinger at det
er vanskelig å nevne noen spesielt - og ingen nevnt, ingen glemt !

Turen til Støtvig Hotell på Larkollen forløg uten noen spesielle hen-
delser. Norsk Film foreviget oss på kirkebakken ved Rygge. På trappen
til hotellet stod den elskverdige vert og tok imot oss, og vi ble
anvist ypperlige rom i det moderne annekset, som trygt kan anbefales
kresne sommergjester. Desverre begynte værguderne, som hadde smilt til
oss før på dagen, å angre seg. Et fint duskregn formådde imidlertid ik-
ke å legge noen demper på annet enn støvet under ferdighetsprøvene som
ble avviklet med profesjonell presisjon og vunnet av en profesjonell,
som seg hør og bør, nemlig bilsakkyndig Jan Tolfsby, i en 1914 Huppmo-
bile. Denne type Hupp får meg alltid til å tenke på oberstløytnant Bøl-
ling, den var nemlig hans yndlingsbil i det gamle bilkompani på Fest-
ningen hvor han var sjef.

1. premie i vintageklassen ble vunnet av klubbens populære visepresi-
dent Erik Rød i hans flustin Seven 1928.

EGENARTET AKROBATIKK

Personlig synes jeg alltid det er morsomt å se T-Fordene i disse fer-
dighetsløpene, da de på grunn av sin konstruksjon utfører den mest
egenartede mekaniske akrobatikk når de blir riktig håndtert.

Efter prøveve ble bilene pakket inn i plast og presenninger, og mens
regnet strømmet ned ute, benket vi oss rundt kjøttgrytene, og hygge-
lig prat og samvær, iblandet passende kvanta alkohol, fikk de små ti-
mer til å synes kortere enn vanlig.